Ørkenkonflikt slår gnister

Kommentar
Geir Ove Fonn
geirof@vl.no

Vårt Land

Torsdag 2. juni 2005

Konflikten om Vest-Sahara går stort sett på lavbluss. Nå truer en voldelig opptrapping.

Det store landområdet med ørkensand sør for Marokko rommer en av verdens mest langvarige konflikter. Da koloniveldet i Afrika ble avviklet og Spania trakk seg ut av Vest-Sahara i 1975, rykket Mauretania og Marokko inn.

Mauretania trakk seg ut fire år senere. I 1991 rykket FN-organet Minurso inn i Vest-Sahara, for å gjennomføre en folkeavstemning om selvbestemmelse. Siden har det hersket våpenhvile mellom motstandsbevegelsen Front Polisario og Marokko.

Noen folkeavstemning har det aldri blitt. Marokko har med alle midler trenert prosessen som kan lede til løsrivelse, blant annet med å flytte inn over 150.000 marokkanere som nybyggere i området. I fjor trakk den tidligere amerikanske utenriksminister James Baker III seg etter sju år som FNs spesialutsending for Vest-Sahara, frustrert over mangelen på utsikter til en løsning.

Frustrasjonen er enda større blant det tidligere kolonifolket, saharawiene. Trolig er bare 100-150.000 av dem fortsatt igjen i de okkuperte områdene. Omtrent like mange lever i eksil, og rundt 160.000 har siden 1975 bodd i flyktningleirer i Algerie. Nå øker misnøyen med en langvarig og undertrykkende okkupasjon.

Den siste uken har det kommet flere foruroligende meldinger om demonstrasjoner som er slått hardt ned på. Opptrappingen har fått Rafto-prisvinner Mohammed Daddach til å be om hjelp fra Norge. Han beskriver situasjonen i El Ayoun og andre vest-sahariske byer som eksplosiv, der alt nå kan skje.

Talsmenn for den norske støttekomiteen for Vest-Sahara frykter at konflikten vil eskalere og gå i voldelig retning, der våpenhvilen fra 1991 kan havne i fare dersom motstandsbevegelsen Polisario gir etter for folkelig press om å ty til våpen.

USA har vært en av mange internasjonale støttespillere for Vest-Sahara, men samtidig har Marokko fått en høyere stjerne i Det hvite hus som en ivrig og lojal medspiller i kampen mot terrorisme etter 11. september 2001. Heller ikke Frankrike viser vilje til å gi avkall på støtten til Marokkos linje.

Amnesty International kritiserer begge parter i konflikten for forsvinninger og for ikke å slippe fri fanger de har tatt fra motparten tidligere i konflikten. Marokkanske myndigheter får dessuten kritikk for å utvise journalister og for å hindre uavhengig rapportering fra konfliktområdet. I fjor ble en håndfull journalister utvist, og konflikten når bare sjelden opp i nyhetsbildet.

De som går inn for en folkelig intifada håper på økt medieomtale som kan bidra til internasjonalt press for folkeavstemning og selvstendighet for Afrikas siste kolonifolk. Kanskje henter de inspirasjon fra folkelig oppstand i Libanon og Ukraina, men det synes langt fram før innbyggere og flyktninger kan være herrer i sitt eget Vest-Sahara.

Raser mot Marokko
Gatedemonstrasjoner mot fortsatt okkupasjon av Vest-Sahara

Voldsomme sammenstøt mellom marokkanske politiog sikkerhetsstyrker og sahrawier har inntruffet i Vest-Sahara og i Marokko siden 23. mai.

JØRGEN LOHNE

Intifada for Vest-Saharas frihet, kaller motstandere av Marokkos okkupasjon sahrawienes gatedemonstrasjoner og andre aksjoner. Begrepet er kjent fra palestinske opprør på Vestbredden og på Gaza-stripen. - Dette er den sterkeste protesten mot okkupasjonsmakten på  flere år, skriver et øyenvitne i en e-post til Aftenposten. Han beskriver kraftige konfrontasjoner mellom marokkanske sikkerhetsstyrker og befolkningen i Laayoune, Vest-Saharas hovedstad.

I byen Dakhla ble det sist tirsdag avholdt en fredelig demonstrasjon, grundig overvåket av sikkerhetsstyrker, opplyser Aftenpostens kilder.

De internasjonale byråene har også rapportert om uro i Marokkos hovedstad Rabat og i Marrakech. I hovedstaden skal demonstrerende sahrawiske studenter ha møtt opprørspoliti med steinkasting.

Ber Norge hjelpe.

Ronny Hansen i den norske støttekomiteen for Vest-Sahara har løpende kontakt med ledende menneskerettighetsaktivister i det okkuperte området. Han opplyser til Aftenposten at vinneren av den norske Raftoprisen i 2002, Mohammed Daddach, er sterkt bekymret over situasjonen og appellerer til Norge om hjelp til å stoppe de marokkanske overgrepene.

Støttekomiteen anslår at Marokko i dag har cirka 160 000 soldater og 50 000 politifolk i det okkuperte området. Ifølge Hansen er flere titall sahrawier skadet siden opptøyene begynte for mindre enn to uker siden. Mange er også arrestert eller savnet. Det er mistanke om at sikkerhetsstyrkene bortfører aktivister.

«Opptøyene er over».

Chargé d'affaires Abdelhakim El Amrani ved den marokkanske ambassaden i Oslo hevder overfor Aftenposten at opptøyene er over:

- Det dreier seg om noen ungdommer som demonstrerte på grunn av sin misnøye med sosiale forhold. Politiet har nå situasjonen under kontroll, sier El Amrani.

FAKTARAMME VEST-SAHARA:

-  Koloni. Spansk Sahara inntil spanjolene trakk seg ut i 1975.

-  Invasjon. Kong Hassan II av Marokko ledet «Den grønne marsj» av sivile inn i territoriet, som samtidig ble invadert av store hærstyrker.

- Krig. Sahrawiene kjempet en blodig ørkenkrig mot overmakten i 16 år, til 1991, da FN fikk i stand en våpenhvile.

Fiasko. FN har siden hatt i oppdrag å få i stand en folkeavstemning om Vest-Saharas fremtid, uten å lykkes. Imens fortsetter okkupasjonen.

Opprør. De kraftigste opptøyene på seks år brøt ut 23. mai.

Innbyggere. Antall sahrawier som fortsatt bor i sitt hjemland anslås til 100 000-150 000. Cirka 160 000 bor i flyktningleirer i Algerie.

[Communiqués, lettres, Documents...] [HOME]